Effektive bestillingsløsninger er avhengige av webanalyse

Jeg leter for tiden etter noen effektive bestillingsløsninger for billetsalg på nett. Jeg har tittet på Ticketmaster, Filmweb, Paramountparks, Nettbillett.no og flere andre. Man skulle tro at disse selskapene som (forhåpentligvis) selger tusenvis av billetter på nett har effektive og enkle bestillingsløsninger! Man skulle også tro at de også hadde stor fokus på webanalyse.

Ticketmaster.no - ingen webanalyse funnet. Det er mulig de har et serverbasert verktøy, men storebror Ticketmaster.com benytter Webtrends. Filmweb.no og nettbillett.no bruker Google Analytics. Hvis du undrer hvilket verktøy forskjellige bedrifter benytter, prøv Vendor discovery tool.

Forbedringspotensiale i kjøpsprosessene
På Nettbillett.no finner jeg ingen "kjøp billett" knapp. Du må klikke på tidspunktet du ønsker og så blir du ført inn i samme bestillingsløsning som Filmweb. På Filmweb må du logge inn (evt. registrere deg med liten skrift). Dette er en klassikker som jeg også gjorde feil da jeg var i Norwegian. Hvorfor må kunden logge inn for å kjøpe en kinobillett? Innlogging er for tjenester du bruker ofte eller hvor kunden får et lettere bestillingsløp fordi du har lagret informasjonen om dem.

Ticketmaster har en grei bestillingsløsning som er enkel å følge flyten i og enkel å forstå. Ticketmaster har også forstått verdien av tydelige "action knapper".

Patentsøknader og internett's fremtid

Internett har brakt på banen en rekke nye legale problemstillinger. Amazon's 1-click shopping patent, Bellboy's patent på all e-handel og sikkert enda flere.

Gå rett frem og tygge tyggis
Du kan lese mer om Amazon's patent i NY Times. Hva skjer med verden hvis noen får patent på å tygge tyggis og gå rett frem samtidig?

Norwegian søker patent på SAS kalender
Jeg fant forleden en interessant patentsøknad på patentstyrets sine nettsider. Jeg lurer på hva SAS har å si om den. Det ser ut som Norwegian søker om patent på kalenderen til SAS (skjermbildet i søknaden er en kopi av SAS sin kalender fra sasbraathens.no):

Når det gjelder selve patentsøknaden ser jeg ser klare paralleller til Bellboy-patentet fra 1993 som Gisle Hannemyr har skrevet om.

Det er jo også interessant å se historikken til Airkiosk. De lanserte en "lavpriskalender" allerede i 2003.

Seth Godin har noen interessante tanker om Trademarks:

"Some lawyers will get all excited and encourage (demand!) that you register your trademark. This involves paying a bunch of money, filing a bunch of forms and earning an ® after your name instead of the ™. While the ® does give you some benefits by the time you get to court, it doesn't actually increase the value of your trademark. And you can wait. So, when you come up with a great name, just ™ it."

Istedenfor å fokusere på patentsøknader og advokatkostnader bør bedrifter fokusere på produktutvikling, forbedret kundeservice og friksjonreduksjon i handelsprosessen. Ikke misforstå. Patenter er en viktig komponent for stimulere til innovasjon og nytenkning, men i tilfeller som "bellboy-saken", så kunne mye advokatutgifter være spart.... Kommentarer?




PATENTSØKNAD
(19) NO
(21) 20050632

Under behandling Statusdato:2005.02.04

NORGE
(51) Int Cl G06Q 10/00 (200601)
(21) Søknadsnr 20050632
(22) Inng.dag 2005.02.04
(24) Løpedag 2005.02.04
(30) Prioritet Ingen
(41) Alm.tilgj 2006.08.07
(71) Søker Norwegian Air Shuttle ASA, Oksenøyveien 10A, 1330 FORNEBU, NO
(72) Oppfinner Hans-Petter Aanby, c/o Norwegian Air Shuttle ASA, Oksenøyveien 10A, 1330 FORNEBU, NO
(74) Fullmektig Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, NO
(54) Benevnelse Lavpriskalender
(57) Sammendrag

En tjenerdatamaskinanordning (100) eller fremgangsmåte for bruk i tilslutning til et datanett (200) for frembringelse av et kalenderformet brukergrensesnitt på en til datanettet (200) koplet klientdatamaskin (300). Fra klientdatamaskinen mottas en spesifikasjon av en ønsket vare eller tjeneste, for eksempel en flyreise, og en periode, angitt ved bruk av en første kalenderenhet, for eksempel en måned. Informasjon som angår de av varene eller tjenestene, eksempelvis alle flyreisene, som tilsvarer spesifikasjonen og er tilgjengelige innenfor den spesifiserte perioden hentes selektivt fra en database, og hver slik vares eller tjenestes respektive tilgjengeligheter og laveste priser. På basis av informasjonen fremstilles det kalenderfonnete brukergrensesnittet med et felt for hver verdi av en andre kalenderenhet, for eksempel en dag når den spesifiserte varen eller tjenesten er tilgjengelig og i hvert slikt felt en fremvisning av den respektive laveste prisen. Slik kan kalenderen for eksempel fremvise for hver dag i en månedsperiode alle dager da flyreise til spesifisert destinasjon er tilgjengelig og respektive laveste priser.

Disclaimer: Det nærmeste jeg har kommet jus-studier er en klasse i Business Law på Pacific Lutheran University, så jeg hevder ikke at jeg kan mye om dette emnet. Mulig jeg bryter Patentstyret's opphavsrett til patentsøknaden som jeg har klippet og limt inn i min blogg. I så tilfelle, ber jeg noen med juridisk ekspertise sende meg en melding, så fjerner jeg den. Jeg må også nevne at jeg var internettansvarlig i Norwegian fra 2003-2005 og ledet internettsatsningen fra markedssiden.

Fransk TV-stasjon tjener mer på SMS enn på reklame

Jeg har observert at tusenvis av nordmenn er villige til å betale opp i mot 10 kroner for å være med å stemme frem sin Idol-favoritt. I Frankrike tjener en TV-stasjon mer på SMS enn på tradisjonell TV-reklame. Målet til TV-stasjonene er ikke lenger å gjøre programmene "sticky" og unngå at de skifter kanal slik at alle ser mest mulig reklame. Målet med programmene nå er å få folk til å delta ved å stemme via SMS. I 2006, for første gang i historien, så tjener TV-stasjonen mer på SMS enn på tradisjonell TV-reklame. Les hele artikkelen

"The Long tail" og tradisjonell TV-reklames sikre død

Mange snakker om fenomenet "The Long Tail". Det handler i bunn og grunn om at verdens etterspørsel blir distribuert over et bredere spekter. I fysiske butikker er det begrenset med plass og derfor er det kun de mest populære produktene som blir solgt. Internetteknologier gjør at et større utvalg blir tilgjengelig, samtidig som søketeknologiene gjør det enklere å finne. Dermed øker sannsynligvis størrelsen på det totale markedet, samtidig som best-selgerne mister andeler til niche produktene.

Når menneskers oppmerksomhet spres, blir det vanskeligere for store annonsører å nå frem til de store massene på et sted. I løpet av få år vil tradisjonell TV-reklame forsvinne helt fordi folk rett og slett ser mindre på tradisjonelt TV! De få folkene som fortsatt ser på TV om noen år, vil ha TIVO og dermed spoler de rett igjennom reklamen. Istedenfor å kjempe i mot, bør TV-kanalene omfavne denne utviklingen. Dette er ingen spektakulær fremtidsvisjon, det har faktisk allerede skjedd. Spør 10 mennesker rundt deg om hva de så på TV i går og du vil sannsynligvis få mange forskjellige svar. Det ikke lenger slik at alle så på samme søndagsfilm eller detektivtimen på fredager. De TV-programmene som er mest sett i dag, kommer ikke i nærheten av topp 10 listen fra 80 og 90-tallet. Utvalget øker og oppmerksomheten spres.

Nye former for videoreklame vil overta og nye former for annonseplassering vil dominere. Nok en gang sitter Google på en gullgruve. Ved å kombinere annonsørdatabasen sin(Adwords) med TV-databasen (YouTube/Google Video), har Google mulighet til å tilby TV-reklame til alle verdens annonsører, både store og små.

Selv om dagens form for TV-reklame er død, betyr det ikke at reklamepengene forsvinner. Tvertimot. Annonsekanaler vil oppleve at annonsørenes Long Tail kommer på banen. Produksjonskostnadene senkes, kopirettigheter blir vanskeligere å håndheve og konverteringsratene vil øke fordi det oppstår flere nichemarkeder der det er større sjanse for at leserne kjøper niche produktene det annonseres for.

Annonsørene må i større grad samarbeidet med mediene for å produsere målrettet, interessant og relevant reklame som er kjøpsutløsende.

Siden kostnadene knyttet til produksjon av innhold(tekst og video) og reklame(Google Adwords) synker, vil flere annonsørerer ha råd og mulighet til å annonsere. Samtidig vil verden se et større antall nichemarkeder. Denne kombinasjonen gjør at konverteringsraten for annonsørene øker. Dermed vil annonsører være villige til å bruke mere penger på annonseringen. Vi ser allerede denne trenden blant annonsører som er opptatt av å måle effekten av markedsaktiviteter.

De ti beste presentasjonene noensinne

Jeg har nettopp begynt på boken "The Long Tail" for andre gang. Boken handler bl.a. om hvordan verden blir stadig mer fragmentert når det gjelder mediavaner og andre ting.

Jeg jobber med å lage en spennende presentasjon for ANFO i slutten av oktober. I det arbeidet fant en blog som har laget en liste over de 10 beste presentasjonene noensinne. Ganske interessant. Ta en titt

KP er en Wikipedia spammer!

Oppdatering: Jeg har blitt kvitt SPAM-stempelet og er igjen inne i varmen når det gjelder Wikipedia. Jeg oppfordrer alle store firmaer til å skrive en faktabasert artikkel om sitt firma på Wikipedia.no. Artikkelen må være objektiv og nøytral og skrevet på leksikalsk vis.

Jeg fant nettopp ut at jeg har blitt stemplet som spammer i Wikipedia. Det er jo trist og dumt og jeg har sendt inn en beklagelse til administratoren som har stengt meg ute og bedt om tilgivelse og revurdering. Det pågår nå en diskusjon om hvorvidt jeg skal nektes adgang til å redigere på Wikipedia. Som dere ser, så har jeg lært litt underveis om publisering og Wikipedia.

Det må også nevnes at jeg har inspirert min nevø til å bruke Wikipedia som oppslagsverk og min søster til å bruke Wikipedia aktivt i undervisningen på barneskolen. I tillegg oppfordrer jeg alle til å bidra med informasjon og kunnskap.

Google var fra 1998 til 2001 et tapsprosjekt. Det var først da tjenesten begynte å tjene penger på annonser at Google ble kjent over hele verden. Wikipedia er annerledes. Wikipedia har blitt annerkjent over hele verden uten at noen tjener penger på det. Min spådom er at Wikipedia vil revolusjonere en rekke bransjer når det oppstår en kommersiell mulighet rundt begrepet Wikipedia. Dette er noe Jimmy Wales også ønsker.

Dette er en fin anledning til å skrive mer om fenomenet Wikipedia. Wikipedia ble startet for noen år siden av Jimmy Wales(se presentasjon av hva Wikipedia er).

Hva er Wikipedia?
Wikipedia er et leksikon hvor hvem som helst kan publisere og redigere informasjon. Wikipedia er et av de 50 mest besøkte nettstedene i verden og det er et faktum at sider fra Wikipedia er meget godt synlige i søkemotorene. Et av målene til Wikipedia er å senke kostnadene på bøker ved å gjøre innholdet gratis. Dermed kan flere mennesker få tilgang til bøker og lærdom slik at verden blir et bedre sted å leve.

Hvorfor er jeg blitt stemplet som spammer?
Jeg har blitt utestengt fordi jeg har opprettet artikler om firmaer jeg arbeider med. I tillegg har jeg lagt til linker i relevante artikler til nettstedene for å øke synligheten til nettstedene i søkemotorene. Det er på dette punktet jeg har tråkket over grensen mellom hva som er informasjon og hva som er reklame. Les hvordan "Wikipedias redaksjon" fungerer

Det som er bra er at "anarkiet" i Wikipedia faktisk funker. Min atferd er i gråsonen av hva som er "lovlig", og nå har jeg fått en smekk på hånden. Jeg tror en god løsning vil være å gi meg en advarsel om at jeg blir overvåket. I tillegg må Wikipedia få på plass rutiner for å gi advarsler slik at folk kan lære av feil og endre atferd. Når sant skal sies, så er mesteparten av innholdet jeg har laget godkjent.

Retningslinjene i Wikipedia sier følgende om reklame:
Advertising. Articles about companies and products are acceptable if they are written in an objective and unbiased style. Furthermore, all article topics must be third-party verifiable, so articles about very small "garage" or local companies are not likely to be acceptable. External links to commercial organizations are acceptable if they can serve to identify major corporations associated with a topic (see finishing school for an example). Please note Wikipedia does not endorse any businesses and it does not set up affiliate programs. See also WP:CORP for guidelines on corporate notability.

Du kan lese mer om Wikipedia her

Utdanning på internett - fremtidens elitestudenter

I boken Victorian Internet, leste jeg om hvordan noen mente at TV ville revolusjonere undervisning i hele verden. Ekspertene spådde at telefonen ville gjøre krig unødvendig fordi hvorfor trengte man krig når man kunne prate med hverandre og advare hverandre om trusler.

Jeg tror at fremtidens utdanning vil være en kombinasjon av dagens metode og video og interaktiv utdannelse. Eksempler på dette kan dere se her:

UC Berkeley Video course

Hvorfor skal jeg betale masse penger for et universitetskurs med en ukjent professor, nå jeg kan lære om søkemotor, business og teknologi i et kurs med Sergej Brin, grunnleggeren av Google?

Google Adwords Learning center er også et glimrende eksempel på fremtidens utdanning.

Søkemotoroptimalsering og Wikipedia

Alle som jobber med søkemotoroptimalsering vet om Wikipedia-effekten i forhold til søkemotorresultatsider. Wikipedia er verdens mest omfattende leksikon og alle som vil, kan lage artikler og redigere informasjonen.

Det er en overraskelse for mange at informasjonen i Wikipedia er rimelig korrekt og oppdatert. Eksperter har faktisk gjort undersøkelser hvor de har sammenlignet feil i vanlige leksikon med feil i Wikipedia. Resultatet av undersøkelsene viser at Wikipedia faktisk er av høyere kvalitet enn tradisjonelle leksikon. Etter slike undersøkelser blir Wikipedia raskt rettet opp, men de tradisjonelle leksikonene må vente til neste utgave før feilene er rettet opp.

Wikipedia artikler dukker relativt høyt opp på søkemotorresultatsidene. Derfor bør bedrifter være opptatt av at det finnes oppdatert informasjon om dem selv i Wikipedia. Før du blir Wikipedia redaktør, bør du lese velkomstmeldingen fra Wikipedia. Før en søkemotormarkedsfører begynner å redigere informasjon, bør "reklame-hatten" legges bort. Wikipedia handler om å produsere kvalitetsinnhold. Wikipedia er ikke noe bedriftskatalog eller katalog-tjeneste.

Ønsker du å lære mer om? Se på presentasjonen av grunnleggeren av Wikipedia:

Betalte annonser i tradisjonelle økonomissystemer

Ja, hvorfor ikke? 70-80% av Google's inntekter kommer fra Google Adwords og Google Adsense. For de som ikke vet hva dette er, les mer om søkemotormarkedsføring.

Google Adwords er annonser som dukker opp når du søker i Google, i andre søkemotorer og på diverse nettsteder som er Google partnere.

Nå er Google i ferd med å utnytte Google Adwords systemet til å komme seg inn i andre kanaler som radio, tradisjonell programvare, community nettsteder ,TV og spill.

Det Google gjør, er å samle inn alle annonsører, kreativt materiale, tekster, video, lydfiler og responstall på et sted og deretter utnytte dette på alle tenkelige måter. Det ligner kanskje lytt på hva Microsoft gjorde med operativsystemet på PC'en.

Google Adwords kan på sett og vis bli operativsystemet for all annonsering. Fremtidens TV-reklame blir spilt inn og lastet opp i Google Adwords. Deretter kan TV-kanalene(og alle andre som produserer video), legg inn noe kode i de hel-digitale sendingene hvor innholdet analyseres og reklamen plasseres av Google basert på relevansen av det redaksjonelle innholdet.

På samme måte som Microsoft utnyttet Windows operativsystemet til å knuse konkurrenter, kommer Google til å utnytte den sentrale databasen til å terrorisere sine motstandere.

Hvorfor ikke la Google styre annonseringen i avisene. Kontekstuell reklame er mer effektivt en "vanlig" reklame, så hvis en avis lar Google's søketeknologi analysere innholdet i avisen og lar Google styre hvilke annonser som vises, så vil annonsørene få mer for pengene, samtidig som leserens opplevelse blir mer relevant!

Alt som produseres digitalt kan inneholde Google annonser. Hvorfor ikke printe reklame på melkekartongene?

Hvordan vil søkemotorene påvirke radiobransjen?

Da telefonen ble oppfunnet hevdet ekspertene at telegrafen ville bli unødvendig. Da TV kom spådde folk at radioen ville dø ut. Det vi nå ser er at "radio" er på full fart inn igjen. Ved hjelp av ny teknologi, nye reklamemetoder og et utvidet publikum er radio nok en gang i vinden!

I fremtiden vil du ha fullstendig valgfrihet når du lytter på radio. Radioprogrammene vil være finansiert av reklame. Ikke reklame som i dag, men "contextual advertising", dvs. annonser som plasseres avhengig av innholdet i programmet. Lytter du til en fotballsending, vil du høre reklame knyttet til fotballreiser, sportsutstyr og annet som er interessant for en fotballidiot.

Lytter du på nyhetene mens du kjører på E-18 mot Asker, kan det tenkes at du får høre: "Statoil har nå tilbud på Cola, pølse og VG - Kun 53 kroner. Ta neste innkjøring til høyre etter avkjøringen mot Billingstad". Dette er et scenario som vil bli realitet om få år ved hjelp av innovasjonsstrømmer innen GPS-teknologi og søkemotorteknologi.

Måten det vil fungere på er at en radioprodusent vil markere hvor i programmet man ønsker reklame. Deretter vil annonsesystemer plassere relevant reklame - enten ved hjelp av å lese radioprogram-taggene eller ved hjelp av å analysere innholdet i programmet automatisk(litt lenger unna tror jeg). På denne måten kan man plassere reklamen i ettertid.

Mye av denne reklamen vil bli behandlet i annonsesystemer som Google Adwords, Yahoo Search Marketing og Microsoft Adcenter. Google kjøpte for en stund tilbake et firma som driver med radioannonsering.

Google boksøk og "The long tail"

Fra og med idag kan du laste ned komplette bøker fra Google Book search . Det gjelder kun bøker som ikke lenger har noe copyright. Eksempler på dette er Hamlet, Aesops fabler, The Inferno og mange mange fler. Her kan du lese om nyheten fra Google's egen blogg. Hvis du leter etter nyere bøker og ikke har lyst til å bruke en formue, ta en titt på Book Mooch.

Hvis du er en forfatterspire som ønsker å publisere bok, bør du ta en titt på Lulu.com.

Lulu.com er et godt eksempel på dagens buzz-ord i Norge: Den Lange Halen - eller The Long Tail.

Wikipedia, søkemotormarkedsføring og publiseringssystemer

Word Perfect, Skriveassistenten, MS Works, Lotus Symphony, Wordpad, OpenOffice og MS Word er alle eksempler på "publiseringssystemer" eller tekstbehandlere folk har brukt til å produsere og redigere tekst på datamaskiner gjennom tidene.

Coretrek, iMaker, Digimaker, DynamicWeb, Synkron, CrownPeak, Snapper, Enonic, CustomPublish, EZ Publish, i-Tools og Macromedia Contribute er eksempler på gode Content management systemer (også kjent som publiseringssystemer, innholdsstyring, redigeringsverktøy, osv.) Disse verktøyene blir brukt til å produsere, redigere og organisere innhold på internett.

I løpet av de siste 5 årene har bedrifter løpt og kjøpt disse verktøyene og leverandørene sloss om kundene. Fokuset til leverandørene er ofte på hvordan kundens behov kan tilpasses til standard funksjonalitet i systemet, samtidig som leverandørene jager mot å utvikle ny funksjonalitet og fordele kostnadene over flere kunder.

Hvis sammenligningen mellom "publiseringsverktøy på desktopen" og "publiseringssystemer på webben" er forstålig, hvorfor er det ikke like stor fokus på tilpasning av MS Word i bedrifter som på tilpasning av CMS-verktøy? Les mer om norske publiseringssystemer

Sammenligningen er kanskje litt drøy, men etter å ha jobbet gjennom en del prosjekter og lest gjennom utrolig mange "kravspesifikasjoner" for web prosjekter og deretter lest Getting Real (link til Carl Størmer sammendrag av boken), så forstår jeg hvorfor veldig mange bedrifter er frustrerte over sine webprosjekter.

Tankene mine går da til Wikipedia, som jeg nettopp fikk full oversikt over etter å hå sett grunnleggeren Jimmy Whales på Ted Talk (anbefales) . Wikipedia er verden største og mest omfattende leksikon. Til min store overraskelse er det også totalt sett mer eksakt enn noe annet leksikon. Man skulle tro at Wikipedia har et meget solid CMS-verktøy med sine over 3 millioner artikler på 157 forskjellige språk! Faktum er at CMS-verktøyet til Wikipedia faktisk er ekstremt enkelt, skalerbart og brukervennlig. Gå til Wikipedia og les mer.

Sjekk hvor enkelt det er å redigere dokumenter og artikler i neste utgave av Wikipedia

TED - viktige ideer fra interessante mennesker

TED er et interessant prosjekt som alle burde ta en titt på. Ta en titt på en av videoene så skjønner du hva jeg mener. Hvert år samles noen veldig smarte mennesker på et sted for å presentere sine ideer. Nå kan alle se presentasjonene.

Hvordan lage en podcast?

Hvis du ønsker å lytte til Podcast'er anbefaler jeg deg å kjøpe en iPod og laste ned en podcast fra iTunes. Det er den enkleste måten for nybegynner å komme i gang. Du kobler iPod'en på datamaskinen din og så er du igang. Apple har gjort det så enkelt at selv min mor kan gjøre det!

Denne bloggen er for de som ønsker å starte en egen "podcast", dvs. lage et kort radioprogram eller et TV-opptak om et eller annet og la folk laste den ned til forskjellige MP3-spillere og høre på det når de vil.

Det første du må gjøre er å laste ned et podcast-program som muliggjør opptak. Det kan du gjøre her. Det er gratis og veldig enkelt.

Deretter må du bestemme deg hva du ønsker å prate om og gjøre ditt første opptak.

Nå trenger du et sted å hoste podcasten din, og siden iTunes ikke gjør dette for deg, kan du for eksempel bruke en enkel bloggside som blogspot.com. Her er en god artikkel om hosting av Podcaster. Du vil også trenge RSS-filer for å kunne dele podcasten din i iTunes. For mer informasjon om dette les denne artikkelen på Podcastingnews.com. Du kan hoste podcasten din her. Hvis du ønsker gratis hosting, så kan du prøve Shockpod.com. Et annet alternativ er Dibidib.

Når du har gjort dette, kan du spre budskapet om din Podcast via iTunes og andre Podcast directories. Har du spørsmål, besøk Apple sine supportsider for Podcasts.