fredag, august 25, 2006

Wikipedia, søkemotormarkedsføring og publiseringssystemer

Word Perfect, Skriveassistenten, MS Works, Lotus Symphony, Wordpad, OpenOffice og MS Word er alle eksempler på "publiseringssystemer" eller tekstbehandlere folk har brukt til å produsere og redigere tekst på datamaskiner gjennom tidene.

Coretrek, iMaker, Digimaker, DynamicWeb, Synkron, CrownPeak, Snapper, Enonic, CustomPublish, EZ Publish, i-Tools og Macromedia Contribute er eksempler på gode Content management systemer (også kjent som publiseringssystemer, innholdsstyring, redigeringsverktøy, osv.) Disse verktøyene blir brukt til å produsere, redigere og organisere innhold på internett.

I løpet av de siste 5 årene har bedrifter løpt og kjøpt disse verktøyene og leverandørene sloss om kundene. Fokuset til leverandørene er ofte på hvordan kundens behov kan tilpasses til standard funksjonalitet i systemet, samtidig som leverandørene jager mot å utvikle ny funksjonalitet og fordele kostnadene over flere kunder.

Hvis sammenligningen mellom "publiseringsverktøy på desktopen" og "publiseringssystemer på webben" er forstålig, hvorfor er det ikke like stor fokus på tilpasning av MS Word i bedrifter som på tilpasning av CMS-verktøy? Les mer om norske publiseringssystemer

Sammenligningen er kanskje litt drøy, men etter å ha jobbet gjennom en del prosjekter og lest gjennom utrolig mange "kravspesifikasjoner" for web prosjekter og deretter lest Getting Real (link til Carl Størmer sammendrag av boken), så forstår jeg hvorfor veldig mange bedrifter er frustrerte over sine webprosjekter.

Tankene mine går da til Wikipedia, som jeg nettopp fikk full oversikt over etter å hå sett grunnleggeren Jimmy Whales på Ted Talk (anbefales) . Wikipedia er verden største og mest omfattende leksikon. Til min store overraskelse er det også totalt sett mer eksakt enn noe annet leksikon. Man skulle tro at Wikipedia har et meget solid CMS-verktøy med sine over 3 millioner artikler på 157 forskjellige språk! Faktum er at CMS-verktøyet til Wikipedia faktisk er ekstremt enkelt, skalerbart og brukervennlig. Gå til Wikipedia og les mer.

Sjekk hvor enkelt det er å redigere dokumenter og artikler i neste utgave av Wikipedia

Ingen kommentarer: